Bør takstmannen være fagmann?

Frank Ravna, BMTF

«Bør takstmannen være fagmann?» Dette har jeg alltid trodd var et retorisk spørsmål som alle visste svaret på. Slik er det ikke.

Når man skal ta tak i et problem og endre det til det bedre, har jeg lært at det er viktig å finne kilden til problemet, for å kunne eliminere det.

Ved omsetning av bolig har problemet vært for dårlige takstrapporter, eller som enkelte ynder å kalle de; intetsigende takstrapporter.

Både Huser i NTF og Møllerløkken i NEAK fremhever det tverrfaglige, og understreker vurdering av markedsprisen som de viktigste grunnlagene for en takstmann. Det er mulig at det er slik ved vurdering av klokker og mynter, og det har nok dessverre vært slik ved omsetning av bolig i mange, mange år. Det er nettopp det som er problemet. Huser og Møllerløkken prøver å gjøre markedsprisvurderingen av boliger til et vitenskapelig kunststykke som kun kan utføres av tverrfaglige studenter ved NEAK.

Kjære kollegaer, markedsprisen bestemmes ikke av høy vitenskapelig teori lært etter 55 studiepoeng hos NEAK, den bestemmes av markedet. Det er derfor den kalles for markedsverdi.

Problemene:
Den byggetekniske tilstandsrapporten har i stor grad vært fraværende ved omsetting av bolig tidligere. Dette er årsaken til konfliktene. Det hører med til sjeldenhetene at en kjøper klager på det som står i de tradisjonelle takstrapportene; beleggtyper, tapetfarger, prisvurdering og avstand til skole, i etterkant av et boligkjøp.

Konfliktene dreier seg om mangelen på informasjon om boligenes forfatning. Dette kan kjøperen klage på fordi kjøperen ikke har fått noen opplysninger om boligens byggetekniske forfatning. Kjøperen har trodd at en takstmann var byggekyndig, og stolt på at takstmannen ville sagt ifra dersom noe var galt. Slik er det dessverre ikke.

Slik som Huser og Møllerløkken fremstiller takstmannen; så er det ikke så nøye om takstmannen har noe mer byggfaglig kompetanse enn selger og kjøper. Dette ser vi i BMTF som svært bekymringsfullt.

Huser sier at han forundres over Byggmestrenes Takseringsforbunds motstand mot å heve nivået i bransjen. Til det må vi i BMTF bare svare at BMTF og NTF har forskjellig agenda i denne bransjen. BMTF ble forøvrig stiftet for å få fagfolk til å rydde opp i en konfliktfull bransje som blant annet NTF har vært med på å skape.

Opptakskravene for å bli takstmann i BMTF er et ufravikelig krav om en byggfaglig yrkestittel som er beskyttet gjennom norsk lov. Mesterbrevloven. Derav navnet Byggmestrenes Takseringsforbund. Opptakskrav i NTF eksisterer ikke.

Møllerløkken angriper sine egne
Filosofien til BMTF er at byggmesteren sjekker den tekniske tilstanden av boliger før salg, på samme måte som de har sjekket boliger i alle år. Slik gjør sikkert fagfolkene i NTF også. Fagfolk er fagfolk. Det er forhåpentligvis bare totalt mangel på kunnskap om byggfaget, når Møllerløkken skriver i sitt innlegg at «hvis bransjen skulle operert slik Byggmesternes Takseringsforbund ønsker, ville bolighandelen bli mer utrygg enn i dag.» Her angriper han ikke bare samtlige byggmestere i BMTF. Med et slikt utsagn setter han faktisk baken sin i klaskehøyde overfor samtlige fagfolk i eget forbund også. Dette tar vi i BMTF sterk avstand fra.