Praktisk byggfaglig kompetanse på agendaen hos Justisdepartementet

Frank Ravna, Ove André Vanebo og Anders Olsen

Offentlig regulering av takstbransjen er noe alle forbund ønsker velkommen. Også BMTF. Men BMTF er opptatt av at riktig kompetanse legges til grunn for denne reguleringen. Derfor møtte daglig leder i BMTF, Frank Ravna og informasjonssjef i BMTF Anders Olsen til en hyggelig prat med statssekretær i justisdepartementet Ove André Vanebo hvor BMTFs syn på saken ble lagt frem. Den trygge bolighandelen var naturligvis fokuset gjennom hele møtet.

Her følger et lite utdrag av sakene som ble diskutert på møtet.

Hva innebærer teknisk tilstandsanalyse av en bolig?

De fleste feil og mangler som påvises i etterkant av en bolighandel er på eneboliger som enten er bygget enkeltvis eller i rekke.

Enkelte aktører i bransjen fremhever markedsverdien som det viktige. Hvem som skal sette markedsverdien og hvordan denne skal angis er ikke et konfliktområde jf. de to største eierskifteforsikringsselskapene Norwegian Broker og Protector.

For boligkjøperen er det to ting som er viktig: Er det skader på boligen, og hva er årsaken til eventuelle skader. Å påvise skader kan være ganske enkelt, men å si noe om hva som er årsakene, og dermed komme et steg nærmere løsningen krever en byggmester.

Fra verditakst til teknisk tilstandsanalyse

Det er bred enighet i hele bransjen om at man skal bort fra den tradisjonelle verditaksten ved omsetning av boliger, og kun benytte tekniske tilstandsanalyser. Dette for å redusere antallet konflikter rund omsetning av boliger.

Siden verdivurdering blir sett på som stadig mindre viktig i takstbransjen, er det en naturlig utvikling at kun de med solid byggfaglig erfaring står for tilstandsrapporter i forbindelse med boligsalg. Her er byggmesteren suveren igjen.

Fra takstmann til byggekyndig takstmann

Når en samlet bransje ønsker å ta et slikt ansvar for å skjerpe kravene og rammeverket til hva som skal undersøkes før en bolig skifter eier, er det helt naturlig at man samtidig skjerper kravene til de som skal undersøke boligene.

Enkelte mener at man kan løse dette ved 180 studiepoeng. BMTF mener at studiepoeng ikke kan løse noen verdens ting. Det finnes rene teoretiske yrker, hvor man kan måle en utdannelse i antall studiepoeng. Det finnes kombinasjonsyrker hvor man bør kunne kreve studiepoeng som grunnlag for den praktiske yrkesutøvelsen, og det finnes rene praktiske yrker, hvor man nesten utelukkende bør kunne kreve en praktisk utdannelse. Det er i den sistnevnte gruppen man finner byggmesteren. I den samme gruppen bør også en byggekyndig takstmann være.

Farene ved akademisering.

En akademisk utdannet takstmenn uten praktisk erfaring fra bygg vil ikke ha muligheten til å tilegne seg den kunnskapen som skal til for å løse problemer som en byggmester støter på hver eneste dag. Husk at en byggmester har minimum 6 års erfaring fra nybygg, restaurering og reparasjon av boliger.

I en bransje uten kompetansekrav og uten fokus på boligers tilstand, tror vi i BMTF at en akademisering vil videreføre det dårlige kompetansegrunnlaget. Det er ikke mulig å lese seg til å vurdere tilstanden på en bygningsdel, fordi det er for mange faktorer som kan være direkte eller indirekte årsaken til en dårlig tilstand. Det er ofte stor forskjell fra bolig til bolig. Årsaksanalysen startes på den individuelle boligen uavhengig av hva som står i en bok. Man må ha god erfaring fra lignende arbeid for å forstå hvor omfattende en skade eller en svakhet i en bygningsdel kan være.

Den byggfaglige takstmannen bør ikke representere et yrke som hører inn under det akademiske. Det bør være en påbygning til annen praktisk utdanning. Å gjøre dette til en Bachelor, som noen vil, kan føre til at dette blir en nødløsning for de som ikke kommer inn andre steder.

Økt formell kompetanse vil kunne gi økte priser for forbrukeren, i form av økte utgifter til utdanning. Slik det er i dag er takstmannutdannelsen allerede for dyr, noe som i siste instans går ut over forbrukeren. Akademisering, i stedet for påbygning for de med rett kompetansebakgrunn, vil påføre forbrukerne en ekstrakostnad. Det vil heller ikke føre til noen tryggere bolighandel.

Fordelene ved praktisk byggfaglig kompetanse.

At praktisk byggfaglig kompetanse er godt nok som bakgrunn for taksering er det eneste alle i bransjen er enige om. Forskjellen går på hvor grensen settes. BMTF mener det bør være eneste og absolutt krav.

Gjennom tilegning av praktisk byggfaglig kompetanse har takstmannen, sett på, tatt på, og luktet på skader, feil og mangler ved norske hjem.

Byggmestre har allerede erfaring med å vurdere skader, finne skader og vurdere utbedringstiltak og muligheter.

Det er også en yrkesgruppe som bygger på stolte, norske tradisjoner, og som gjerne har lært å snekre, før de lærte å lese.

Daglig leder i BMTF, Frank Ravna, møtte en lydhør Vanebo, som kom med relevante og interessante spørsmål. Spørsmål som alle ble grundig belyst og besvart. For BMTF er det viktigste at det som naturlig alltid har vært byggmesterens oppgave, ikke overlates til akademikere uten praktisk erfaring med bruk av hammer.